Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale

47 93 09 09 post@ditt-tiltak.no
Ditt Tiltak AS Grenseveien 91 Oslo 0607 PB 6575 Etterstad Norge
Vil du jobbe med oss? Se ledige stillinger

Hjemmebaserte tiltak

Målet med hjemmebaserte hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet og/eller i familien. Selve hjelpetiltak skal rettes mot den bekymringen som er meldt om barnet og barnets omsorgssituasjon.

Bli kontaktet
hero

En hjelpende hånd

Alle kan en eller annen gang i løpet av livet komme i en vanskelig livssituasjon, hvor de har behov for hjelp og støtte til å ivareta egne barns omsorgsbehov. I slike tilfeller har barnevernet et ansvar for å hjelpe familien. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene.

Målet med hjemmebaserte hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet og/eller i familien. Selve hjelpetiltak skal rettes mot den bekymringen som er meldt om barnet og barnets omsorgssituasjon.

Noen hjelpetiltak kan være direkte knyttet til barnet, mens andre vil rette seg mot foreldrene. Ofte vil det være nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å hjelpe barnet og familien på best mulig måte. Hjelpetiltak kan settes inn for kortere og lengre perioder, alt ettersom hvilke tiltak som er hensiktsmessige for den enkelte familie.

Metodene

Eksempler på tiltak Ditt Tiltak kan tilby:

– Familieterapi

Familieterapi er en terapiform hvor vi får hjelp til å løse problemer vi opplever sammen med de som er viktigst for oss; familien og andre nære personer. Familieterapi er et tilbud der flere i en familie får hjelp samtidig. Utgangspunktet er en tankegang om at alle blir påvirket hvis ett familiemedlem har problemer, og at alle har viktige innspill som må bli hørt for at det enkelte familiemedlem skal få det bedre.

Familieterapi gir mulighet for en familie å snakke sammen, sammen med en terapeut. De som har utdanning innen familieterapi har ekstra kunnskaper om hva relasjoner betyr for hvordan vi mennesker har det psykisk, fysisk og rundt hvordan vi fungerer sosialt. Familieterapeuter har kunnskap som gjør at de kan arbeide med en person alene, hele familien og nettverket rundt familien.

Familieterapeuter er opptatt av å tenke forebyggende. Vi vet at barn som vokser opp i utrygge relasjoner, har høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser senere i livet. Dersom en familie får hjelp til å kommunisere bedre, og til å forholde seg til hverandre på en måte som skaper størst mulig trygghet for alle i familien, gir dette et mer robust utgangspunkt for voksenlivet.

– Miljøterapi

Miljøterapi er en metodikk som bruker kognitiv teori og metode. En miljøterapeut bistår til praktisk endringer i familien. Det kan være å bidra til å etablere nye rutiner, gjøre mestringsskapende aktiviteter for å styrke selvbilde, trene på sosiale ferdigheter eller å bidra til å mestre praktiske ferdigheter.
 
Miljøterapeuten har løsningsfokus; at man sammen finner løsninger. Oppfølgingen kan gis både individuelt og i gruppe. Miljøterapeutene våre har gode egenskaper knyttet til etablering av kontakt med og mellom barn og ungdom, og lykkes med å skape gode relasjoner der hvor andre har gitt opp.

– COS-P-veiledning

COS-P veiledning er et foreldreveiledningsprogram som er basert på tilknytningsteori. Det handler om bevisstgjøring rundt barnets behov, og å reflektere rundt sin egen omsorgsutøvelse. Målet med veiledningen er at foreldre skal få økt forståelse rundt egen tilknytning til barnet, og hvordan egne handlinger er med på å prege både samspillet og relasjonen mellom barn og foreldre. Veiledningen kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Metoden kalles også trygghetssirkelen.

– PMTO-veiledning

PMTO star for Parent Management Training Oregon og har som mål å gjenopprette eller bygge et positivt og utviklingsstøttende forhold mellom barn og foreldre, og bryte negative samspillsmønstre. I tillegg skal tilknytningen mellom foreldre og barn styrkes, selvtilliten til barnet skal bygges opp og barna lærer å ta ansvar for egne valg og handlinger.

Positive foreldreferdigheter bedrer betingelsene for vekst og utvikling hos barn med atferdsvansker. Målet med treningen er å endre fastlåste og negative samspillmønstre i familien, og erstatte disse med nye mønstre som fremmer samarbeid og positiv utvikling.

Foreldrene er PMTO-terapeutens viktigste samarbeidspartnere for å forhindre videreutvikling av barnets vansker. Treningen hjelper foreldrene til å møte barnet på nye måter med noen enkle og tydelig definerte foreldreferdigheter.

Gjennom praktiske øvelser og trening lærer foreldrene:

  • å være oppmuntrende når barnet øver inn nye ferdigheter og følger framsatte forventinger og krav
  • å gjenvinne selvkontroll
  • konsekvent oppførsel i forhold til normer og regler i familien
  • å følge opp med milde negative konsekvenser når barnet ikke følger framsatte forventninger eller regler
  • å tilrettelegge og følge opp aktiviteter i og utenfor hjemmet

– Marte Meo-veiledning

Marte Meo er en veiledningsmetode. Navnet kommer av latin og betyr «av egen kraft». Selve metoden er utviklet av Maria Arts og er en «hjelp til selvhjelp»-metode hvor det aktivt brukes filmveiledning. Det vil si at vi filmer samspillet – hvordan den voksne er sammen med barnet. Dette opptaket ser vi på i etterkant sammen med behandler. Når vi sammen studerer små sekvenser fra hverdagssituasjoner, kan vi stoppe opp, spole tilbake og se skritt for skritt hva som virker i samspillet. «Utenfra blikket» kan bidra til å se nye sider ved barnet eller ved seg selv som voksenperson og gi ny kunnskap om forholdet.

På den måten kommer motivasjonen og evnen til endring og utvikling fra egen kraft. Når en ser på opptak av seg selv i sammen med barnet, viser det hva barnet trenger for å få støtte i sin utvikling. Opptakene viser også hvor utfordringene ligger.

Veiledningen handler i korte trekk om positiv veiledning. Det handler ikke om hva en bør gjøre, men hva en gjør som er bra. Hva er det i dette samspillet, og måten å være sammen på, som fungerer? Ofte viser det seg at foreldre, lærere og andre gjør mer av det som virker om de blir «tatt på fersken i å lykkes.»

«De utrolige årene» er en av de best dokumenterte programseriene i Norge for å hjelpe barn med atferds- og sosiale vansker og deres familier. 

Programserien baserer sin teori på moderne utviklingspsykologi, tilknytningsteori, moderne atferdsanalyse og kunnskap om gruppeprosesser. Programserien tilbyr moduler som dekker både universalforebyggende-, indikert forebyggende- og behandlingstiltak for barn i alderen 0-12 år og deres foreldre.

«De Utrolige Årene» består av kurs for foreldre, ansatte i skoler og barnehager og barn. Programmet skal styrke omsorgspersonenes kompetanse i å forebygge og behandle atferdsproblemene til barna. Formålet er å redusere atferdsproblemene, i tillegg til å styrke barnets sosiale kompetanse og følelsesmessige reaksjoner.

– ART-veiledning

ART er en forskningsbasert behandlingsform som er utviklet for å styrke sosial kompetanse og erstatte aggressiv adferd. Målet er å øke barn og unges sosiale kompetanse gjennom systemisk opplæring av sosiale ferdigheter, sinnekontroll og evne til moralsk resonnering. Dette trenes på gjennom rollespill, øvelser og diskusjoner rundt ulike dilemmaer i grupper med barn og unge.

– PYC-veiledning

PYC star for Parenting Young Children og er utviklet ved Parenting Research Centre (PRC) i Australia. Det er et foreldreveiledningsprogram i hovedsak for foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser som har barn under 7 år. Målet er å utvikle og styrke foreldrenes kompetanse i praktiske ferdigheter og samspill med barnet. Programmet gjennomføres i hjemmet eller i det miljøet hvor foreldreferdighetene brukes.

– ICDP-veiledning

International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Veiledningen kan gjennomføres individuelt eller i gruppe, og det er utviklet et eget program for flerkulturelle familier.

Tilsyn

Vi kan føre tilsyn på vegne av barneverntjenesten:

Tilsyn ved samvær mellom fosterbarn og biologisk familie

  • For kortere eller lengre samvær mellom barn og familie – dag, kveld, helg, ferietid og ved overnatting
  • I alle saker i forhold til rus, overgrep, vold, psykiatri problematikk m.m.
  • Tilrettelegge for tilsyn med politi, tolk m.m.
  • Bringe barn-foreldre-familie til og fra tilsyn ved behov
  • Tilrettelegge for tilsynsplass/sted
  • Skriftlig rapportering

Tilsyn ved kontrollbesøk

  • Kontrollbesøk på barnets oppholdssted
  • Ruskontroll
  • Vurdering av psykisk helse
  • Meldte / uanmeldte tilsyn hele døgnet ved behov
  • Varsle barnevernvakt ved bekymring
  • Skriftlig rapportering

Beskyttet og støttet tilsyn

Lov om barn og foreldre fastslår at domstolen i særlige tilfeller har myndighet til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson ved samvær mellom barnet og en av foreldrene.

Det er innført to ulike former eller nivåer for samvær med tilsyn, hvor formålet med tilsynet er beskyttelse eller støtte under samværet. Det skilles altså mellom beskyttet og støttet tilsyn.

Vi i Ditt Tiltak har erfaring med å bistå med både beskyttet og støttet tilsyn. Vi vil både kunne ivareta barnets behov for trygghet og nærvær, samtidig som vi bidrar til å tilrettelegge for positiv kontakt mellom barnet og dets forelder. Dette er tilsyn som følges opp med skriftlig rapportering.

Vanlige spørsmål

  • Barnevernet kan sette inn hjelpetiltak i hjemmet for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene. Hjelpetiltak er de mest brukte tiltakene i barnevernet. Det er ofte nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å hjelpe barnet og familien på best mulig måte. Det meste brukte hjelpetiltaket er råd og veiledning til foreldre. Hjelpetiltak er frivillig for foreldre.

  • Det er den kommunale barneverntjenesten som dekker kostnadene ved hjelpetiltak.

  • Det er den kommunale barneverntjenesten som bestiller hjelpetiltak hos Ditt tiltak. De bruker oss når de selv ikke har kapasitet, eller når det er behov for spesifikk kompetanse som de ikke innehar selv.

Se alle spørsmål