Vanlige spørsmål
Under finner du de mest stilte spørsmålene. Ta gjerne kontakt med oss om du ikke finner svaret du leter etter.
Vanlige spørsmål og svar
Det er den kommunale barneverntjenesten som bestiller hjelpetiltak hos Ditt tiltak. De bruker oss når de selv ikke har kapasitet, eller når det er behov for spesifikk kompetanse som de ikke innehar selv.
Barnevernet kan sette inn hjelpetiltak i hjemmet for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene. Hjelpetiltak er de mest brukte tiltakene i barnevernet. Det er ofte nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å hjelpe barnet og familien på best mulig måte. Det meste brukte hjelpetiltaket er råd og veiledning til foreldre. Hjelpetiltak er frivillig for foreldre.
Når den kommunale barneverntjenesten ikke har kapasitet eller mangler spesifikk kompetanse, bestiller de gjerne veiledning fra oss. Vi rapporterer til barneverntjenesten hvordan utviklingen er, så gjør de vurderinger for den videre oppfølgingen.
Det er barneverntjenesten som har vedtaksmyndighet, og som har hovedansvaret for oppfølgingen av familier. Barneverntjenesten utarbeider en tiltaksplan som beskriver hvilken oppfølging som skal gis. Vi rapporterer til barneverntjenesten hvordan utviklingen er, og de evaluerer om tiltaket har gitt ønsket effekt i henhold til tiltaksplanen. Vi har meldeplikt til barneverntjenesten dersom det oppstår alvorlige hendelser.
Offentlige myndigheter, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Opplysningsplikten følger av lov om Barneverntjenester § 6-4 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Opplysningsplikten innebærer plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved alvorlig bekymring og er et selvstendig og personlig ansvar.
Ja, det har vi. Taushetsplikten etter forvaltningsloven gjelder for de som utfører tjenester eller arbeid innenfor barnevernet (barnevernloven § 6-7, første ledd). For barnevernet gjelder i tillegg egne snevrere begrensninger (barnevernloven § 6-7, tredje ledd).
Det er primært opplysninger om noens personlige forhold som er underlagt taushetsplikt (barnevernloven § 6-7, første og annet ledd og forvaltningsloven § 13, første ledd nr. 1). På barnevernområdet omfatter dette også opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, yrke, bopel og arbeidssted.Det er den kommunale barneverntjenesten som dekker kostnadene ved hjelpetiltak.
Vi tilbyr ettervern. Det er den kommunale barneverntjenesten som søker om plass, sånn at dette må drøftes med kontaktpersonen din i kommunen.
Du kan ta kontakt på flere måter:
– Send en skriftlig bekymringsmelding i posten hvor du beskriver hva problemet er, hvem det gjelder (også hvis det er du selv som har det vanskelig) og hvordan barneverntjenesten kan komme i kontakt med personen.
– Ring barneverntjenesten i den aktuelle kommunen (se kommunens hjemmesider). Den aktuelle kommunen er den kommunen barnet/ungdommen oppholder seg i. Når du ringer kan du få snakke om din bekymring med en som jobber i barneverntjenesten. Du kan få råd og tips om hva du bør gjø Du kan være anonym. Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge. Nummeret dit er 111 116.
– Avtal tid for en samtale. Mange barneverntjenester har satt av tid til å ta i mot råd- og veiledningssamtaler. Hvis du ønsker dette, ringer du barneverntjenesten i kommunen din og forhør deg om dette. I slike samtaler kan du få snakket om det som bekymrer deg, og få veiledning rundt hva du bør gjøre videre. Du kan også ta med en person som stø
– Synes du det er ubehagelig å ta kontakt med barnevernet på egenhånd, kan sosiallærer, helsesøster, rådgiver eller andre voksne hjelpe deg med dette.Er du over 15 år, kan du klage på den hjelpen du får fra barnevernet. Ta kontakt med barnevernet og fortell at du vil klage. Barnevernet har plikt til å hjelpe deg med klagen. Er du under 15 år, er det foreldrene dine som må klage for deg.
Når barnevernet har fått en klage, kan de forandre på det du og foreldrene dine er misfornøyde med. Hvis barnevernet ikke forandrer mening, må de skrive ned hvorfor de ikke gjør det. Det de skriver, må de sende til fylkesmannen sammen med klagen som du eller foreldrene dine kom med.
Fylkesmannen må bestemme seg for om han er enig eller uenig med deg og foreldrene dine. Fylkesmannen skal først og fremst tenke på hva som vil være til det beste for deg.Barnevernet skal hjelpe barn som ikke har det bra. Barnevernet skal alltid tenke på hva som vil være best for barnet når det bestemmer seg for hvilken type hjelp barnet skal få. Det som er bra for ett barn, trenger ikke være bra for et annet barn. Derfor gir barnevernet litt forskjellige typer hjelp.
Hjelp hjemme
Barnevernet kan hjelpe deg slik at du får det bedre hjemme hos foreldrene dine.
Barnevernet kan for eksempel:
– snakke med foreldrene dine og gi de gode råd om hva de kan gjøre for at du skal få det bedre hjemme
– tilby deg samtaler, eller henvise deg til psykolog hvis du har det vanskelig
– samarbeide med skole og andre for at du skal få det bedre
– sørge for at du får plass på SFO eller aktivitetsskole
– gi pengehjelp så du kan være med på aktiviteter som vil være bra for deg
Hjelp utenfor hjemmet
Hvis du har det veldig vanskelig hjemme, kan det hende at det ikke blir bedre selv om barnevernet hjelper til. Da må barnevernet vurdere om det er best for deg å bo et annet sted enn hjemme. Noen barn bor i fosterhjem, mens andre bor på barnevernsinstitusjon.Når barnevernet får en bekymringsmelding, må de bestemme seg for om de skal undersøke nærmere det de har fått vite i meldingen. Dette må de gjøre før det har gått en uke.
Hvis barnevernet mener at det de har fått vite ikke er så alvorlig, avslutter de saken. Da gjør de ikke noe mer med meldingen. Men hvis de tror at det som står i meldingen er alvorlig, eller at det er noe de kan hjelpe barnet og familien med, så må de undersøke mer.Hvis barnevernet bestemmer seg for å jobbe mer med det som står i meldingen, har de som regel ikke mer enn tre måneder på seg til å undersøke hvordan du har det hjemme.
For å få vite hvordan du har det hjemme, kan de for eksempel
– snakke med foreldrene dine
– snakke med deg
– snakke med læreren din
– besøke deg og familien din hjemme
Når barnevernet har fått vite alt de lurer på, har de ansvaret for å finne ut hva som er best for deg framover. De skal rett og slett finne ut om du trenger hjelp, og hva slags type hjelp du bør få.Ulike barn trenger ulike fosterhjem. Derfor kan mange forskjellige typer familier, både gifte, samboere, enslige og likekjønnede par være egnet. Alle som ønsker å bli fosterhjem må imidlertid bli godkjent for det enkelte barnet og oppfylle visse generelle krav.
Vi anbefaler at man er to om oppgaven som fosterhjem, men det er ikke et absolutt krav. Det er altså mulig å bli fosterhjem selv om man er alene. I en ev. godkjenningsprosess som enslig vil vi se nærmere på støttepersoner i slekt og nettverk – personer som kan være en ressurs for deg som fosterhjem og for fosterbarnet.
Fosterforeldre må ha gode samarbeidsevner av hensyn til nettverket rundt barnet. Fosterforeldre skal jobbe tett med barneverntjenesten, og i mange tilfeller også med fosterbarnas biologiske foreldre. I tillegg skal fosterforeldrene samarbeide med andre hjelpeinstanser og fagfolk, samt barnehage, skole eller skolefritidsordning – akkurat slik det er med egne barn.
Fosterforeldre må ha alminnelig god helse. Dette betyr ikke at personer med helsemessige plager er utelukket. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Da blir det vurdert om sykdom, enten fysisk eller psykisk, kan tenkes å få betydning for din totale evne, og dermed muligheter, til å gi barnet tilstrekkelig god omsorg og trygghet.
Fosterforeldre må ha god vandel og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest, jf. Fosterhjemsforskriften. Politiattesten skal vise om en person er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for brudd på straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep mot barn. Dersom siktelsen eller tiltalen faller bort, skal personen kunne bli vurdert på nytt.
Også andre forhold, for eksempel volds- eller narkotikaforbrytelser, vil tas med i vurderingen av om personen oppfyller kravet om god vandel.